Fenomenologi er en mangeartet filosofisk tankeretning som handler om å studere ting slik de oppfattes og erfares. Ordet er en sammensetning av de greske ordene phainómenon ('fenomen', 'fremtredelse') og lógos ('studie', 'lære'), og kan oversettes med "studiet av fremtredelser". "Fremtredelser" kan forstås som ting slik de oppleves fra et menneskelig perspektiv. Historisk har ordet "fenomenologi" blitt brukt på ulike måter, men i dag knyttes det i all hovedsak til den filosofiske tradisjonen som sprang ut av Edmund Husserls arbeider på begynnelsen av 1900-tallet. Blant fremtredende tenkere i denne tradisjonen finner vi Edith Stein, Martin Heidegger, Alfred Schütz, Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir, Henry Marcel, Maurice Merleau-Ponty og Frantz Fanon. Eksempler på fremtredende nålevende fenomenologer er Natalie Depraz, Shaun Gallagher, Dermot Moran, Roberta de Monticelli og Dan Zahavi. Dagfinn Føllesdal, Hans Skjervheim og Dag Østerberg er norske filosofer med tilknytning til den fenomenologiske tradisjonen. Fenomenologien berører og har hatt innflytelse på de fleste områder av moderne filosofi, slik som bevissthetsfilosofi, språk- og meningsfilosofi, epistemologi, metafysikk, vitenskapsfilosofi, historiefilosofi, estetikk, matematikkens filosofi, religionsfilosofi, politisk filosofi og etikk. Den er også en viktig forløper for andre filosofiske bevegelser, som den franske eksistensialismen, kritisk teori og poststrukturalismen. Fenomenologiske tilnærminger er i dag utbredt innenfor en rekke fagområder utenfor filosofien, for eksempel i psykologi, kognitiv vitenskap, helsefag, estetiske fag og samfunnsvitenskapene. I deler av moderne filosofi brukes ordet "fenomenologi" også mer generelt om opplevelsesaspektet ved erfaringer, uten at noen forbindelse med bestemte teorier eller metoder er tenkt (for eksempel at blomsten slik den ser ut, lukter og føles for meg er en del av blomst-erfaringens fenomenologi).